Italiatur 26. februar til 4. mars 2010

Guttenes referat

Fredag 26. februar

Alle bortsett fra Sotra gjengen møtte på Flesland klokken 12. Pga dårlig busstilgang møtte de tre Sotraungdommene allerede klokken 10. Flyturen gikk fint, til tross for at jentene ble litt engstelig når turbulensen slo inn for fullt. Etter landing fant vi leiebilene, kjørte en 5-6 runder rundt parkeringsplassen før vi var på full fart langs de breie italienske veiene. Det viste seg at trafikkreglene her nede var svært forskjellig fra hva vi har hjemme. Til tross for Scotts erfaring på utenlandske veier klarte vi å nå hallen hvor guttene skulle spille sin første kamp mot Diavoli Rosa. Startoppstillingen for guttene var Runar som legger, Andreas som dia, Jon Erlend og Bård som midt, Tore Gunnar og Kristian som kanter og Peter som libero. Vi merket fort at laget vi møtte ikke var like godt som vi hadde trodd. Det ble grei skuring der vi fikk kjøre inn laget og bli kjent med nye molten baller. Vi roterte mye i de ulike settene, der alle fikk prøvd seg i ulike posisjoner. Blant annet gjorde Sjur Føyen et flott innhopp, der han fikk fisket, padlet og rodd opp et par baller. Stillingen ble 3-1, der siste setter ble spilt til femten, som mange ikke hadde fått med seg. Resten av kvelden ble brukt til middag og innsjekking på hotellet.

Lørdag 27. februar

Vi våknet til en solskinnsdag uten snø, lørdag morgen. Etter frokost reiste vi for å se oss rundt i Verona landsby. Vi ble stoppet av politi som hadde sperret veien for noe som kunne se ut som et sykkelløp. Vi ventet spent i håp om at oksen fra Grimstad skulle komme susende rundt svingen, og settet inn det kjente rykket. Vi ble skuffet da det viste seg at det var et 60+ sykkelløp. Vi fikk en tur innom en sportsbutikk, der ryktene gikk om at Tore Gunnar hadde kjøpt seg en fotballdrakt, noe som viste seg og ikke være AC Milan, men Elfenbeinskysten.

På kvelden var det den store Serie A1 damekampen som stod på tur. Vi ble slått i bakken av det enorme trøkket på tribunen. Det var en jubel og et støy, som vi ikke hadde sett maken til. Den som stjal oppmerksomheten hos de fasinerte guttene, var en liten cubaner som er blitt italiensk statsborger, Aguero, på 1.76 som stjal showet med hele 26 poeng. Etter kampen reiste vi på en restaurant for å få oss litt mat. Vi var veldig klar for litt mat, helt til det plutselig var andre ting som ble mye viktigere. Dette gjaldt spesielt Tore Gunnar og Bård som var svært fasinert over ”den perfekte servitøren”. For å være helt ærlig har vi ikke hørt annet av Bård enn hvor perfekt denne servitøren var, utenom ”Oi, der er en Mito”.

Søndag 28. februar

Vi spiste en god frokost og reiste for å få en trening. Etter dette gikk turen videre til ukens store høydepunkt. Den store kampen mellom Verona og det dominerende laget i den Italienske ligaen Trentino, med stjernespillere som Visotto, Kazisky, Barorelli, Stokolov, osv. Det ble en livsopplevelse med et flertalls tusen tilskuere og et engasjement vi ikke hadde sett maken til. Vi fikk sett noen av de mest utrolige killblokker, forsvarsredninger, og ikke minst angrep. Til tross for Trentinos sterke tropp, måtte de slite mot det sterke blokklaget med spillere på både 2.11 og 2.09. Det ble en kamp uten like, med poengsifrene 32-34 i 4.settet. Trentino klarte å kapre seieren 3-1, til tross for en svak kamp av den brasilianske kjempen, Visotto, som endte opp med bare 3 poeng. Etter kampen var det tid for å møte de store heltene. Alle fikk tatt bilder sammen med stjernene. Den mest aktive var nok utvilsomt Jon Erlend, som blant annet ble lovet Kaziskys drakt, dersom han kom og så på finalen som skulle spilles senere i år. Etter kampen reiste vi til et nytt hotell, med både basseng, bordtennisbord, biljardbord. Selv om de fleste koste seg med den delikate middagen, hadde dette ingen betydning for Scott, som bare hadde en ting i tankene, nemlig å få sett storkampen mellom Canada og USA. Det ble en jevn kamp som ble avgjort de siste 25 sekundene, noe som førte til en blid Scott de kommende dagene.

Mandag 1. mars

Vi våknet klokken 9 for å spise frokost. Så bar turen videre til trening, der de siste finpussene måtte terpes på før kveldens kamp. Vi spilte mot rekruttlaget til Montichiari, som også har et lag i serie A1. Det ble en jevn kamp som vi til slutt tapte 3-2. Den sprettende kenguruen vår, Skippy, skal ha mye skylden for at vi vant 1. settet 25-14 etter imponerende blokkspill. (regjerende mestere i bordtennis ble Runar og Andreas)

Tirsdag 2. mars

På morgenen reiste vi med shake on me, for fullt volum til Milano, for å blant annet ta en tur innom volleyballbutikken. Etter en stund der, tok vi T-banen til sentrum av Milano, der vi blant annet fikk en tur gjennom hovedgaten for mote, noe som vekket stor oppsikt for blant annet Tore Gunnar. Litt senere på dagen, klarte Jon, Kristian og Andreas og overvinne høydeskrekken sin, og fikk kjempet seg opp på toppen av en katedral fra 1200-tallet. Før dette hadde Jon, Andreas og Runar møtt på 7 Afrikanske menn, som var ute etter penger. Runar nektet, mens Jon og Andreas var i full gang med å bla frem Euroene. Mens de andre var i full kamp mot de store mørke, hadde Bård nok med å takle angrepet fra duene.

På kvelden hadde vi hele tre kamper, med stigende vanskelighetsgrad. Vi spilte mot forskjellige lag innen klubben Pallvollo Segrate. Den første ble en grei seier, mot deres u 18 lag. Senere ble det et jevnt tap, mot ett av nord Italias beste u 20 lag og til slutt tap mot et B2 lag, som også hadde spillere fra B1. Til tross for to tap, var det mye som fungerte svært bra.

Onsdag 3. mars

Vi startet dagen med en morgentrening, før vi drog en tur til landsbyen, der alt viste seg å være stengt. Etter dette startet oppladningen til kveldens kamp. Vi møtte rekruttlaget til Verona, som blant annet hadde en spiller som hadde vært i troppen til Veronas serie A1 lag. Det ble en kamp, hvor vi slet med et høyt tempo, noe som vi har mye å lære av hjemme i Norge. Stillingen ble til slutt 4-1, der vi åpnet sterkt første settet, med en grei seier.

Torsdag 4. mars

Hjemreise

Vi hadde en kjempe flott tur med store opplevelser og tøffe kamper. Før vi reiste, ønsket vi å få tøff motstand noe som det viste seg at vi fikk. Dette har vi nok utviklet oss på, og forhåpentligvis har vi lært mye av denne turen. Vi vil takke Scott Olsen svært mye, som har gjort det mulig å få til denne turen. I tillegg må vi takke den humoristiske og alltid like blide guiden vår, Kristina Moretti.

Skrevet av Peter

Se mange flotte bilder fra turen her