Rankingturnering i Trondheim 31.10-01.11 2009

Anbefalt tonefølge: DDE - E6

Da var tiden endelig kommet for årets første rankingturnering i første divisjon, og denne skulle avholdes i Trondheim. Etter en god start på årets sesong, med to seire av to mulige, så det lyst ut for det unge mannskapet, og vi reiste med godt mot. Trener og lagleder Scott Olsen hadde tatt ut et godt mannskap som strakk seg fra de yngste og mest urutinerte Runar, Sjur og Andreas, de litt mindre juniorpregede Kristian, Bård, Daniel, Jon Eirik, Øyvind og Vegard, til de gamle, Cato og Sevian. Evigunge Otte Bjelland ble etter mye om og men meldt spilleklar, og sluttet seg til resten av troppen ved frokostbordet lørdag morgen.

For de fleste av oss startet turen på Flesland kl 19 fredagskvelden, der vi ble møtt av kommentaren "det er ikke akkurat gamlehjemmet som er ute på tur", fra Rossvolls Frode Andersen. Vel vitende om at Cato, Sevian og Otte allerede befant seg i Trondheim, overså vi den kommentaren og fokuserte heller på det viktigste gjøremålet på dette stadiet, å få overlevert ballbagen til yngstemann, Runar. Han må nok belage seg på denne oppgaven et par år, da det nok bli en stund til noen yngre enn han gjør sin entré på dette laget. Etter at vi hadde sjekket inn fikk vi beskjed om at flyet var forsinket, og vi fikk dermed tid til å se nesten hele OL-finalen fra 2008 mellom USA og Brasil før flyet gikk.

Vel fremme i Trondheim bestemte vi oss for å leie to biler. Undertegnede og Scott ble stemt frem som sjåfører, mest fordi at resten av reisefølget ikke var gamle nok, men også litt fordi de meldte seg frivillig. I Scott sin bil var det trangt om plassen. Etter fem minutters kjøring oppfattet Runar, Sjur og Andreas at de kanskje burde fordelt seg på de to bilene, så mens Vegard og Øyvind satt alene i den andre bilen ble turens første juniorfeil oppdaget.

Fremme ved hotellet, som forøvrig hadde vunnet kåringen «Norges beste frokost» for 4. året på rad, bar det rett på rommet. Spillermøte ble avholdt på et av rommene. Draktene ble utdelt, og oppgaver for turen ble utdelt. Vegard ble plukket ut til å være lagets andredommer, da det var påkrevd at denne skulle være navngitt, mens Cato overraskende nok ble utpekt som kaptein. Sevian, som var glad for å få spille turnering på hjemmebane overnattet privat. Det samme gjorde Jon Eirik, som etter sitt opphold på TVN hadde kvinnelig bekjentskap i byen. Hvor Otte har sovet er fremdeles uvisst, men han dukket opp begge dager uten tydelige poser under øynene, så vi antar at han har fått seg noen timer søvn han og.

Lørdag morgen startet med den vanlige morgenturen. Scott hadde tilsynelatende stått opp enda tidligere og gått en egen tur, så han ble ikke med. Turen var ikke så lang, men det var godt å få strukket litt på beina etter natten. Daniel stiftet bekjentskap med en av Trondheims vanndammer, så han var nok ikke den i gjengen med best humør rundt frokostbordet.

Foreløpig program var kamp mot Hornindal, så funksjonæroppgave før den siste gruppekampen mot Åsheim. Vi fant et ledig rom i hallen, og hadde spillermøte. Møtet var preget av godt humør og pågangsmot. Scott delte ut et skriv med mange punkter om hvordan vi skulle opptre som lag. Ett av punktene var "Don't be afraid to show the snap!". Sevian kunne fortelle at han dagen før hadde snakket med Danny Kinda, som han hadde blitt venn med på facebook. Han hadde spurt om råd før turneringen, og Kinda skrev "Don't be afraid to show the snap!". Tilfeldig? Det andre gode rådet Danny hadde å komme med var: "Promote the Gator". Scott sitt skriv hadde et bilde av Reid Priddy, en volleyballspiller Sevian også var blitt venn med. Nok en gang må det spørres: Tilfeldig?

Startoppstillingen i første kamp mot Hornindal var: Vegard, Kristian, Andreas, Sevian, Cato, Otte og Øyvind. Første settet har vi full kontroll, og vinner greit 25-12. Bård og Jon Eirik erstatter Cato og Otte før andre sett. Etter et par poeng kommer Vegard på at han må være andredommer i neste kamp. Han velger å trakke over, slik at han slipper denne oppgaven. Kynisk! Runar kommer inn og gjør en god jobb, men kollektivet svikter og vi er klar for tiebreak. Der er det derimot ingen tvil, og vi feier Hornindal av banen med 15-9. Vi er enig i at vi har mye å gå på, og eneste som får godkjent er Øyvind som spiller en kjempekamp som libero. Han tok til og med i bruk en «gator», og brukte dermed tipset til Danny Kinda.

Etter mye ising og taping av fot, melder Vegard seg klar for tjeneste til neste kamp mot Åsheim, og vi stiller dermed fullt mannskap også her. Samme startoppstilling. Kampen var preget av mange feilslag, men i og med at slagdømmingen ikke eksisterte så ble de aldri dømt på, noe som til tider var veldig frustrerende. Linjedommerne får også strykkarakter, etter å ikke få med seg noe som helst. Det toppet seg når han ene får tilsnakk av dommeren for å spise sjokolade og høre på musikk midt i settet. Vi spiller en jevn kamp, men de rutinerte Åsheimspillerne tar et og annet ekstrapoeng, og vinner kampen 2-0 med settsifrene 25-21 og 25-20. I denne kampen viser vi at vi er et lag å regne med i denne divisjonen. Til tross for at vi taper, er vi enig i at vi spiller en god kamp, og at vi med litt marginer på vår side, og litt færre juniorfeil, er fullt på høyde med de beste. Andreas viste at han har en ting til felles med Brasil: He....do....attack! Han viste også fram overraskelsesmoment, da han skulle legge på en ball og valget falt på hopplegg bakover.

Status etter gruppespillet er andre plass, og vi møter dermed en gruppevinner i kvartfinalen. Valget faller på OSI, fjorårets totalvinner. Sevian gleder seg som en unge, for endelig får han en mulighet til å være usportslig, etter episoden i Førde i fjor. Startoppstillingen i denne kampen er lik som de foregående kampene, men det hjelper lite. OSI viser seg som det klart beste laget, og vinner kampen greit 25-16, 25-11. Ball på banen fører vanligvis til omserve dersom den har betydning for spillet, men en ball som kastes langs med nettet midt i en ballveksling har visst ingenting å si, selv om den lander omtrent oppå kampballen. Etter første settet takker undertegnedes fot for seg, og han setter seg på benken for resten av helgen. Runar får ansvaret for å fore de kresne Nyborgspillerne med legg, og takler oppgaven meget bra. Sevians plan om å være usportslig var litt mislykket, da det ikke ble så mye krangling som han hadde forutsett, men han lot hvertfall være å takke Anders Myhr for kampen.

Lørdagens kamper var nå unnagjort, og etter å ha tapt for de to som skulle vise seg å bli finalistene, var vi klar for å gjøre opp om 5.-8. plass søndag. Sevian hadde bestillt bord til laget på Peppes for kvelden, og vi reiste til hotellet for å dusje å gjøre oss klare. Det var lettere sagt enn gjort. Å finne fram i Trondheim viste seg å være en oppgave vi ikke var kvalifisert for. Om dette skyldes vår evne til å finne veien eller den mangelfulle skiltingen vites ikke, men vi liker å skylde på det siste. Kristian hevdet at han visste hvor vi skulle, og på tredje forsøk fant han noenlunde riktig vei, hvis vi ser bortifra at vi havnet på feil side av sentrum. Vi fant fram til slutt. Scott og Cato var på arrangørmøte, så Vegard og Øyvind kjørte opp igjen for å hente resten. Nok en gang var det problematisk å finne veien tilbake, og vi havnet innpå feil E6. Dette bringer oss til hovedproblemet med veivalg i Trondheim. Alle veier heter E6!!! Det gjør det jo lett å forklare veien, men å kjøre der det blir forklart blir mye vanskeligere.

Vi møtte alle sammen på Peppes, utenom Sevian, som valgte å dra på kino i stedet. Naturlig nok, i og med at det var han som hadde bestillt bord. Vi var tolv personer som bestillte pizzabord, og etter en opptelling til slutt kom vi fram til at vi hadde blitt servert minst 10 store pizzaer, noe som viste seg å være en for stor oppgave for oss. Otte gjorde et hederlig forsøk og la frem et krav om at alle skulle spise ett stykke til, noe ikke alle klarte. Mens vi spiste hadde Kristian en del spørsmål til dommer Cato, angående kreative løsninger på volleyballbanen. Er det for eksempel lov å dra drakten over hodet og ha den mellom armene for å forstørre blokken? Eller å sette seg på huk og la en medspiller bruke deg som springbrett. Konklusjonen var at dette skulle forsøkes i skole-NM, men ikke i en skikkelig kamp. Sjur på sin side koste seg med å putte reservasjonsskilt i hetten til Bård. På vei hjem var det noen av spillerne som valgte å stjele med seg en del ballonger fra Egon. Jeg skal ikke legge skjul på at det var noen av lagets eldre spillere som var ballongtyvene.

Søndagen kom, og etter den faste morgenturen og frokosten bar det avsted til hallen. Første kamp var mot NTNU, som hadde tapt mot ungguttene fra Koll i kvartfinalen. De var nok giret på å ikke tape mot enda et juniorlag, noe vi merket i første sett. NTNU vant nesten alt i angrep, og overkjørte oss i første sett med 25-15. Startoppstillingen til Nyborg var: Runar, Kristian, Andreas, Cato, Jon Eirik, Bård, Daniel. Før andre settet kom Øyvind inn som libero, Sevian tok over diagonalplassen mens Cato spillte kant. Kristian måtte sette seg på benken for første gang i turneringen. Dette så ut til å ha en god effekt. Runar gjorde sitt beste for å skjule at han ble slått blokktouch på, men å riste på hendene og blåse på fingrene er ikke den beste måten å skjule dette på. Vi tapte den ballen til slutt, men settet ble vunnet 25-15. For andre gang i helgen stod vi foran et tredjesett. Settet begynte værst mulig med et serveess imot. Dette skulle allikevel ikke ta fra oss håpet, da denne ble fulgt opp av en feilserve. Runar gikk bak på serv, og gav seg ikke før vi ledet 8-2, der han blant annet vartet opp med to serveess! At han fremdeles går på ungdomsskolen vises ikke på volleyballbanen. Resten av settet var helt ok, og vi kontrollerte inn til 15-11. Cato viste i denne kampen at han slettes ikke er noen snørrhvalp, og stod fram som lagets mest stabile angrepsspiller. Askim slo BSI i den tilsvarende kampen, så det var dem vi møtte i siste kamp for helgen, i oppgjøret om 5.-6. plass.

Startoppstillingen var: Runar, Kristian, Andreas, Cato, Jon Eirik, Otte, Daniel. Otte eller Bård skulle starte alt etter hvem vi skulle møte, så Bård var litt sliten i halsen etter å ha heiet på BSI. Nettoppvarmingen viste at Askim ikke var veldig sterke i midten, noe som passet oss veldig bra. Samtidig var det deres libero som så ut til å slå best, noe som ikke passet oss noe dårligere! Kampen gikk helt på autopilot, og vi gjorde som elitelaget pleier, akkurat det vi trengte for å vinne. Kristian kom tilbake etter en svak kamp mot NTNU og viste seg som den gode spilleren han er. Han var lagets bestemann i denne kampen med meget høy angrepsuttelling og stabil i mottak. Otte utmerket seg med spektakulært forsvarsspill der han tilogmed kastet seg med hodet først inn i stolpen for å redde en ball. Settsifrene ble 28-26 og 25-22, men til tross for jevne tall var vi egentlig aldri truet i denne kampen. På oppsummeringen etter kampen ble vi enige om at 5. plass absolutt ikke var noe å skamme seg over, og at vi tross alt bare tapte mot de to finalistene, fjorårets nr. 1 og 2 i førstedivisjon.

Turen gikk ned til hotellet for dusj og utsjekk. Siden vi for første gang i helgen fant den mest optimale veien ned fra hallen, valgte sjåføren å kutte en sving for så å kjøre mot kjøreretningen et lite stykke på slutten. Skal ikke si hvem som kjørte bilen, men det var ikke Scott...

Etter finalen, der OSI beseiret Åsheim 2-1, tok vi turen nedover mot sentrum for å spise middag. Først prøvde vi å presse ni mann inn på et firemannsbord siden Cato hadde hørt at denne restauranten hadde gode hamburgere., men vi fant ut at dette var et håpløst prosjekt, og spiste på Egon i stedet. Alle bestillte det de ville spise, og mens Scott drakk cola, valgte alle spillerne å oppføre seg som idrettsutøvere og holdt seg til vann mens de spiste hamburgere, nachos osv. Kristian har tydeligvis blitt litt påvirket av andre kulturer etter utenlandstur med landslaget, og valgte å prute ned prisen på spearribs, noe han faktisk klarte!

Etter middag gikk veien til Macbeth pub, der vi så første omgang av Brann-RBK. Betjeningen prøvde seg med at det var kjøpeplikt for å se kamp, og det hele endte med at Daniel, Runar og Andreas ble kastet ut siden de ikke ville kjøpe noe. Med andre ord har Runar og Andreas på 15 og 16 år blitt kastet ut av en pub, ikke pga alder, men fordi de ikke ville kjøpe noe. Respekt! Etter første omgang, der vi hvertfall fikk juble for en Brannscoring, bar det ut til flyplassen. Planen var å se slutten av 2. omgang på Værnes, men der hadde de jo ikke tv engang, så den planen gikk i vasken. Etter hvert kom Sevian, Bård og Jon Eirik, som hadde spist og sett kamp på eget ansvar, og hele laget var igjen samlet. Flyturen til Bergen gikk for undertegnede meget fint, da jeg sov hele veien, men det ryktes at det var mye turbulens, noe en gjennomsvett Sevian kunne bekrefte når vi kom til Bergen.

Oppsummering fra helgen må være at vi viser oss som et av de bedre lagene i årets førstedivisjon, og med et par gjesteopptredener fra noen elitelagsspillere bør vi kjempe helt i toppen når sesongen nærmer seg slutten. Nå er det kamppause fram til 13.november når turen går til Oslo for å møte Askim, Holstad og OSI.

Vegard