Oslotur for Nyborg 2 (13.-15.11.09)
Fredag 13. november reiste 12 mann til Oslo for å spille tre kamper, mot Askim, Holstad og OSI. Reisefølget bestod av Runar, Andreas, Bård, Endre, Cato, Kristian, Jon Eirik, Daniel, Vegard, Jon, Otte og coach Scott. Halve laget tok ansvar og kjørte leiebiler over fjellet, mens resten valgte mer komfortable reisemåter som fly og tog. Hvem som ankom hallen ti minutter før kampstart fredag kveld skal heller forbli usagt. Den ene leiebilen hadde innebygget GPS, men denne ble fort karakterisert som lettere tilbakestående, da den stort sett ville ha oss til å svinge til venstre på motorveien osv, eller viste at vi kjørte ut i skog og hei når vi lå midt på veien.
Første kamp var allerede kl. 1800 fredagskvelden, mot Askim. Dette var det laget vi sist hadde spilt mot, da vi slo dem 2-0 i siste kamp i Trondheim, så vi visste omtrent hva som ville møte oss på den andre siden av nettet. Vi oppdaget raskt at de manglet sin viktigste angrepsspiller, og uten ham hadde ikke oppleggeren deres mange gode valg igjen. Litt preget av en lang reise spiller vi et relativt dårlig førstesett. Likevel er vi ikke veldig truet, og drar i land settet med 26-24. De neste settene kommer vårt eget spill seg litt, mens motstanden hvertfall ikke blir noe bedre, og turens første seier er et faktum. 25-15 blir settsifrene i de to siste settene. Spilletiden ble fordelt ganske jevnt i denne kampen. Kantspillerne fikk hvert sitt sett på benken, Vegard og Jon delte på leggingen, Runar og Bård kom inn i siste sett som diagonal og midt, og gjorde en bra jobb. Spesielt Bård spillte sin beste angrepskamp noensinne for Nyborg, der han ved flere anledninger dunket ballen i gulvet. Kanskje han skal prøve å komme til hallen rett før kampstart flere ganger.
Etter kampen bar det til hotellet i Nydalen, for innsjekking. Det var selvfølgelig rot med bestilingene, men etter mye diskusjon fikk vi tilslutt rommene våre. Etter at vi hadde lagt baggasjen på rommene og tatt en velfortjent dusj, gikk turen til Bislett kebab for kveldsmat. Runar og Andreas var glad for at de fikk lov å være oppe så lenge, og attpåtil fikk de hver sin hamburger, så dette hadde vært en god dag for de to ungguttene. Resten av laget prøvde seg på kebaben, som forøvrig ble servert omtrent før man hadde bestillt, og de fleste klarte å spise opp alt.
Lørdag morgen startet med den vanlige gåturen før frokost. I motsetning til forrige tur, skjedde det ingenting spesielt å fortelle om på denne turen, og alle kom tilbake til hotellet tørre på beina. Etter litt hvile på rommet gikk turen til Åshallen for kampen mot Holstad. Før vår egen kamp så vi Oslo volley bli feid av banen av Nyborgs semifinalemotstander Førde. Holstads beste angrepsspiller spillte for Oslo i denne kampen, så han var ikke med i kampen mot oss. Kampen begynner helt greit for vår egen del, og de to første settene tar vi hjem uten store problemer, 25-22 og 25-21. I tredje sett begynner ting å gå galt. Holstad spiller bra, mens vår egen rytme helt er forsvunnet. Vi går på en smell og taper to strake sett med 20-25 og 21-25. I siste settet tar vi oss heldigvis sammen igjen, og vinner 15-10. Vi er enige om at å tape to sett mot dette laget var unødvendig, men to poeng er to poeng, og status så langt i helgen er fire poeng av fire mulige. På vei til hotellet begynte GPSen igjen å dumme seg, men vi fant frem til slutt. Kvelden ble av de fleste tilbragt på hotellet, hver til sitt. Noen av spillerne skal visstnok ha hatt det veldig gøy med å banke på dører og løpe, men for meg er dette fremdeles et ubekreftet rykte. Et tidligere volleyballfjes, Fabian Levine, viste seg på hotellet, og det hele endte med at han overnattet på et av rommene, på gulvet med tre overmadrasser.
Søndag morgen ventet selvfølgelig nok en morgentur, denne gangen en lang variant, til enkelte spilleres frustrasjon. Under frokosten dukket enda et gammelt volleyballfjes opp. Nyborgs egen Kjetil Storebø var i Oslo på kickoff med Carlings, som for anledningen fylte hele hotellet med ansatte fra hele landet. Vi fant oss et bord bak et hjørne, og spiste en god frokost. OSI ventet på oss i Domus Atletica, og spillergruppen var tent på å utfordre landets beste 1.divisjonslag. OSI hadde bare gamle baller, men til tross for at vi hadde med oss nye, ville de bruke de gamle. Skulle tro at de ville spille med nye baller, da de tross alt har en cupsemifinale i nær fremtid, men den gang ei.
Startoppstillingen vår var den samme som i de foregående kampene, noen som viste seg å ikke fungre. Førstesettet var preget av mye servefeil, en del leggefeil og generellt dårlig mottak, og OSI tok hjem settet med 25-14. Endringer ble gjort fra vår side. Jon tok over oppleggerplassen, mens Jon Eirik overtok som diagonal. Dette fungerte mye bedre. Jon kom etter en litt ruskete start mer og mer i gang med leggingen, og traff kantspillerne bedre og bedre. Settet ble vunnet 25-17, og optimismen meldte seg hos Nyborg. Tredjesettet tapte vi 25-18, etter at OSI viste at det ikke er tilfeldig at de skal spille semifinale i cupen. For første gang i kampen stilte de helt toppet lag, anført av Hoff, Myhr og Holstad. At de tydeligvis trengte alle sine tidligere elitespillere på banen for å vinne kampen gav oss ny motivasjon før fjerde settet. Dette settet var jevnt, og lagene fulgte hverandre helt til siste slutt. Settballen var kanskje kampens mest spektakulære, da Daniel la et tremeterlegg til Jon Eirik. Han slo ballen noe som kunne se ut som 2-3 nettmasker under nettkanten, men ballen rullet likevel over og lander på midtstreken. 25-23, og vi er for andre gang i helgen klar for et femtesett.
Dette settet blir preget av mange merkelige dommeravgjørelser, begge veier, men det gikk nok mest i favør OSI. Det hele toppet seg når Otte fikk gult kort for en kommentar til OSI, selv om forklaringen fra dommerne var at han hadde vært usportslig mot linjedommeren. At vi får gult kort for noe som aldri skjedde, la en liten demper på stemningen. Spillet vårt i siste sett var heller ikke noe å skryte av, og vi blir feid av banen med sifrene 15-5. Endre viste seg å være en verdifull spiller for oss i denne kampen, og han hadde til tider lekestue på banen, spesielt som bakspiller. Andreas still do attack, og får stort sett legg hver gang det er mulig. Tilnærmet ustoppelig mot OSI.
Etter kampen satte vi oss i bilene og begynte å kjøre mot Bergen. Lettelsen var stor når vi endelig nærmet oss Åsane, og turen var over for denne gang.
Nå venter kamper mot Askim og TVN de neste helgene, før årets første møte med BSI i begynnelsen av desember.
OSI er nok fremdeles det beste laget i 1.divisjon, men denne kampen viser at vi nærmer oss med stormskritt. Litt mer trening på samhandlingen i laget, samt mer stabile enkeltprestasjoner, og vi er helt på høyde med de beste.
Konklusjonen fra Trondheim om at vi bør ligge helt i toppen ble ikke svekket etter denne helgen. Vi ligger på andreplass i vår avdeling, med fire seire og ett tap. Målet nå er å vinne de siste tre kampene før årsskiftet, noe som burde være en overkommelig oppgave om vi holder det nivået vi har holdt i begynnelsen av sesongen.
Vegard